Pålagt - må vi ha lekeplass?

Hei

Jeg bor i et lite frittstående borettslag med 24 enheter. Boligmassen er fredet og felles hagen i bakgården har en utarbeidet plan i samsvar med bygningenes historiske periode i samarbeid med kommune gartner og Riksantikvar. 

Mitt spørsmål er: Er vi lovpålagt å ha lekeplass?

Med nåværende EU forskrifter er det nærmest umulig å få til hos oss. 

Det er både barnehage og skole med lekeplass rett i nærheten. 

Mvh

Vibeke xxxxx.xxxxxx

—————

Hei, og takk for spørsmålet.

Vi kjenner ikke til noe påbud.
Og kommuner kan ha ulike regler, krav og lokale forskrifter på området. Særlig ift utbyggere o.a.
Hør med dem hva som gjelder.

Lykke til!

06-22

Vil det være noen krav til "sandkasse" som kun er en grop med sand i?

Sandkasser og regelverk er det mange spørsmål om. Svarene ift det kan du lese i svaret vårt HER og du finner og lenker nederst i samme svar til underlaget ift at sandkasser er lekeplassutstyr.

Spørsmål:
Hei, Takk for tilbakemelding.

Når ble det slik at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften?
Dersom sand  er nedsenket i terreng  og det ikke er kant rundt, så defineres vel ikke dette  som om lekeapparat. Eller er det krav her også?

Vennlig hilsen
Vxxxxx Wxxxx
Landskapsarkitekt

—————

Hei,

Igjen, som med alt vi svarer på; der slik jeg / vi oppfatter reglene – og må ikke oppfattes endelig juridisk avklarende, bindende eller få ansvarsfølger for oss.   Vil du ha en juridisk avklaring så er det juristene som må svare deg på dette.

Sandkasser er lekeplassutstyr fordi det følger logisk og naturlig ut fra forståelse av Lekeplassforskriftens §4-1ledd og 2 ledd . Det har vært slik siden forskriften kom i 1996 ettersom regelen har vært uforandret siden da.
Paragraf 11 ift fallunderlag/støtflate som det vises til har og vært uforandret siden den gang. 

Ift sandgrop.
Produktkontrolloven §2a-1 ledd definerer hva som er et produkt. 
Lekeplassforskriftens §4-2 ledd definerer hva som er et lekeapparat. 

Det benyttes uttrykk som råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag,  installasjon, delkomponenter, tilhørende underlag. 

Hva som juridisk ligger i disse begrepen og hvor vide eller omfavnende de er ift at noe er et produkt / lekeplassutstyr blir for mye juss-forståelse for oss å begi oss ut på.  Normalt bør antagelig legges til grunn en normal forståelse av  begrepne og det videre er basert på det. 
I min verden - understreker det - kan det derfor godt hende, og antagelig mest sannsynlig være, slik at denne løsningen som du beskriver omfattes av en eller flere av de (av meg) understrekede begrepene i lov og forskrift som jeg har gjengitt over. Dette kan og gjelde ift definisjonen lekeplassutstyr.  Og i alle fall mest sannsynlig slik om det ligger på det som defineres som en lekeplass.  For det er vel ikke en tilfeldighet at sandgropa anlegges der, for noe «annet» enn en sandkasse for barn kan det ikke være på en lekeplass, eller?

Et springende punkt er i min verden å svare på spørsmålene “hvor er dette plassert”, og “hvem og hva dette er laget for”.
Ift sandgropa så er det åpenbart plassert der som en del av en lekeplass (se definisjon i lekeplass forskriftens §4-1 ledd) så har det et formål ift det - dvs Individuell eller kollektiv lek.  Samtidig er det noe som er laget og evt planlagt/tegnet på en lekeplass og beskrevet som sandlek eller liknende. Jeg tror det da er vanskelig  å komme fra at det inngår i definisjonen.

Ift krav og evt risiko så vil det vanskelig å kunne ha noe avvik på en sandgrop så lenge avgrensingen av «lekeplassutstyret» er noenlunde grei å fastslå. Om det samtidig ikke finnes noen kant å falle ned fra, og så lenge sonene rundt i en utstrekning på 150 er fri for skadelige “ting”, kan jeg ikke se at det skal kunne føres noe avvik på dette.

Da håper jeg dette avklarer vårt syn på dette.

03-17 / Rev 06-22

Hva er kritisk fallhøyde og HIC ift støtflate på lekeplasser?

Hei, lurer på hva HIC betyr og hvordan vi skal forholde oss til det for støtflatene vi har. Opfatter at det er erdier inntil 1000 som er innafor kravene. Samtidig beskrives det som “kritisk fallhøyde” Det høres jo ikke så bra ut.. Hva innebærer dette for oss som eiere av lekeplasser?
Har forstått at HIC kan fysisk testes. Er det noe dere kan utføre for oss?
Og hva er egentlig kravene til støtflater? Hva kan benyttes osv.
Med håp om snarlig svar.

Axx N. Hxxxxxxxxxx
XXXXXX Borettslag
—————

Hei, du kan lese mer om hva dette er på denne siden – i et avsnitt et godt stykke ned under tittelen «Sertifiserte støtflater, HIC (Head Injury Criterion):» 
Legg og merke til de 2 påfølgende avsnittene Tankekors 1 og 2…
Vi valgte ved oppstart av vår virksomhet å ikke tilby tjenester som kan komme i konflikt med vår kontrollutøvelse og sertifisering, eller stille spørsmålstegn ved vår uhildethet.  Her er vi svært strenge og følger ISO 17020.  Det har sertifiseringsorganet også lagt til grunn i ganske mange år nå, for å kunne være sertifisert.  Dersom vi skulle utføre slik test ville vi før eller senere komme i en posisjon der vi skal vurdere og uttale oss om et underlag ved kontroll som vi selv har testet, sertifisert etc. Uheldig.

Det er heller ikke noe uttalt behov fra eiere, svært sjelden spørsmål om dette, og i min verden som oftest unødvendig.  Å avklare om underlaget er innafor eller utafor kravene er egentlig ganske greit. Usikre grenselands-tilfeller bør en uansett vurdere fornuften i å gjøre tiltak, i stedet for å betale 10-15000 for en test av underlaget. Ofte sparte penger og tid uansett ift at en test som oftest kun bekrefter det enn antar: at en må utbedre nå eler veldig snart. 
Å teste om det er tvil bli litt som når vinterdekkene har 5mm igjen i mønsteret – skal vi betale NAF for en vurdering ift om vi skal slite 2mm til og så bytte, eller bytter vi like godt med en gang.  En “Føre-var” holdning er ofte best i sikkerhetsarbeidet, og særlig om tvil.

De aller fleste henvendelsene er opptatt av hva HIC er og betyr. Særlig ift om underlaget faktisk er innafor - og så kan barn skade seg ved fall på det.

Kravene for støtflater kan du lese om i samme artikkel noe lenger opp.  Standarden angir hva som er innafor mht underlag ift materialtype, korningsgrad og dybder for fallhøyder. Noe som er ganske greit å forholde seg til v kontroll og innkjøp.
Kravene beskrives i oven nevnte artikkel.  Ift vedlikehold av Gummiunderlag så skal slike i utgangspunktet ha sertifisering som angir kritisk fallhøyde. Dvs at ift FDV og bruk så er det slitasje – som under husker, ved utgang rutsjebaner osv - og «til-hardning» av underlaget over tid, som må observeres og vurderes.  

Håper dette avklarer så langt 😊

Er målbur lekeplassutstyr?

Hei , er en prosjektleder på enn skole og har ett spørsmål.

Ang. fotballmål, går fotballmål inn under lekeapparat?

Med vennlig hilsen
Axxxxxx Jxxxxxx

—————

SVAR:
Hei, det kommer faktisk an på hvordan de er markedsført ift når de ble innkjøpt. Se vedlegg 1 i forskriften.

Lekeplassutstyr omfattes av standarden EN 1176 og der beskrives ikke målbur. Det er en hel rekke med standarder for ulike målbur etterhvert. Du kan lese mer om dette i svaret HER.

Håper dette avklarer.

Har sandkasser fallsone og krav til fallunderlag som annet lekeplassutstyr?

Hei,

Vi har avtale med dere.  Rapporten påviser dere asfalt som avvik fra forskriften rundt sandkassen.

Har hatt korrespondanse med leverandør av lekeplassutstyret som mener avviket dere beskrev i tilstandsrapport ikke er korrekt, med begrunnelse at innrammingen rundt sandkassen ikke skal klassifiseres som noe annet enn innramming (altså ikke en balanselek), og derved ikke møter krav om fallunderlag rundt. 
Kan dere hjelpe oss litt her med å forklare sammenhengen, og hva kan vi benytte som underlag?

mvh
Johannes xxxxxxxxxx
Txxxx Borettslag

Leverandøren skriver bl.a.;
"Grunnen er at kantinnramningen ikke er et lekeapparat men kun en innramming for å holde sanden på plass.  Slik jeg forstår rapporten betyr det at inspektøren regner alle innramminger som balanse element. Denne rapporten legger da til grunn at all innramming krever 1,5 meter sikkerhetssone. Det vil bety at alle som f.eks. legger rundstokk ol. som innramming ikke kan asfaltere inntil rundstokk. 
Det er ingen produsenter, montører eller inspektører meg bekjent som tolker reglen slik.  Det er helt riktig som du skriver at fallunderlag ikke kan være asfalt"

—————

Svar:
Vi forstår at dette kan være vanskelig å finne ut av, og vi mottar jevnlig henvendelser om sandkasser er å anse som lekeapparat og også ift balanselek. Det som beskrives fra leverandøren er ganske vanlig å hevde.

Hva er en sandkasse iht forskriften?
Er en sandkasse et lekeapparat, eller en "innramming som skal holde sanden på plass"?  
Forskriften definerer i §4 andre ledd hva som er et lekeplassutstyr, og som skal følge kravene.  Definisjonen på lekeplassutstyr er enkel og entydig. De fleste forstår at en sandkasse er noe “som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek”.  
En sandkasse er et lekeapparat – pr definisjon. Vi kjenner og til at det blir hevdet at sandkasser er en innramming og ikke lekeapparat. Vi har derfor undersøkt dette. Svaret fra ansvarlig myndighet kan du lese via lenke nederst i svaret her.

Pga feil/ulik forståelse av dette tillegges her at inspektøren/rapporten mener at alle innramminger, som f.eks. innramming av fallunderlag rundt apparatene mot området for øvrig også er balanselek, og skal ha fallsone og støtflater.  Den sentrale forskjellen ligger i at sandkassekanten er lekeplassutstyr - etter definisjonen.  Innramminger er det ikke . De passer ikke inn i definisjonen. For virksomheter som ser at barn balanserer på andre elementer - som innramminger - med mulighet for uønskede hendelser og skader, så sier internkontrollforskriften en del om dette, og virksomheter er ikke nødvendigvis fritatt fra å vurdere dette.
Se også ansvarlig direktorat sitt svar på våre spørsmål om dette via lenke nederst i svaret.

§11 i forskriften beskriver kravet til fallunderlag.
Her har det skjedd endringer siden mars 2022. Les de ca midt ned på siden HER og se de i sammenheng med artikkelen for øvrig.

Hvilke typer underlag en kan bruke, størrelsen og fall-sonene beskrives i standarden. For standard utstyr iht del 1 skal dette være 150 cm alle veier ved fallhøyder (fra 0) opp til 150. Alle krav i standarden er gjeldende etter forskriftens §5, og kun så lenge forskriften ikke har strengere bestemmelser.  Forskriften har noen bestemmelser som er strengere, og §11 er et av dem.

Svaret på spørsmålet er altså ja.
Mange lekeplassutstyr har et grunnkrav på 1,5m ut til alle sider som skal ha underlag iht forskriften / standarden ift fallhøyden, og som skal være fri for hindringer som gjerder, stokker, parasollføtter osv. Les mer om det HER.
En sandkasse er normalt lavere enn 1 meter og da er gress og jord helt ok, uten stein og røtter - eller asfalt.

Hva har balansering med dette å gjøre og hvor står det om det?
Dette har sammenheng med §1 i forskriften.  Den sier at utstyret skal være sikkert også "slik det kan forventes at barn bruker det".  Hva er forventet bruk? Dette bør en kunne forvente at leverandører kjenner til.  Om en plasserer en type sandkassekant som en rekke bortover, eller en firkant på en gressplen uten sand i så vil alle som vet noe om barn og lek vite at den vil benyttes til å balansere på.
Utstyret vil også bli identifisert som en balanselek av de fleste. Denne “skjulte egenskapen” har selvfølgelig også sandkasser med sand i.  Forskriften er slik vi oppfatter det fokus på reell sikkerhet – ikke tenkt og avgrenset sikkerhet basert på ikke-barn’s meninger, eller hva de er vant til å se, som at sandkasser ofte har asfalt inntil. 
Det at man ofte ser det slik gjør det ikke mer lovlig av den grunn. Og om aktørene ikke har riktig kunnskap vil det kun bidra til at flere sandkasser også blir laget slik – som de har sett. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et ansvar s- også om å ha rett kunnskap. 
Og; vi tar med "balansefunksjonen" også på andre elementer det er naturlig å gjøre det. Som vannleks-renner og samlingssteder av stokker fordi vi ofte observerer at barn balanserer på dette – og følgelig at en bør kunne forvente dette. Etter forskriftens §1 skal det altså være trygt og sikkert da også.  Dvs fallunderlag og fallsoner som for annet utstyr.  Om vi ikke "ser" dette og viser det så utfører vi ikke tjenesten vi tilbyr.

Dette ser man overalt.
Ja, som leverandøren skriver så man ser dette mange steder. Det gjør det ikke mer riktig av den grunn. Om det er den erfaringen som danner grunnlaget for å mene dette, så er det kanskje ikke så rart at det fortsetter å lages slik heller. Og direktoratet kunne jo tillat seg å informere om det - f.eks. på sin hjemmeside dsb.no

Det er og viktig å understreke at vi ikke tar stilling til om reglene er gode eller dårlige, hensiktsmessige eller ikke osv. Vi gjør en jobb med å beskrive avvik ift et regelverk andre har laget –  og skal kunne forklare, redegjøre og dokumentere for dette. DSB har ansvaret for den forskriften vi snakker om.

Når vi erfarer at det er ulik informasjon eller oppfatning om noe, så søker vi å avklare det med DSB, og følger den veiledning og informasjon vi får derfra.

I 2016 bekreftet de skriftlig overfor oss at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften, og at det også stilles krav til fallsone og fall underlag som for alt lekeplassutstyr. E-post korrespondansen kan sees i lenken nedenfor.

Det er eiere, leverandører og produsenter m.fl. sitt ansvar å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomhetens drift. Lenker til de viktigste ift lekeplass finnes HER.

Ift fallunderlag så er jord og gress helt fint opp til fallhøyde på en meter. Du kan lese mer om det HER.

Mailkorrespondansen med DSB fra 2016

10/2019 - Rev 3/22

Huske - hvordan avgjør man krav til fallunderlag? Hvordan regne ut fallhøyde på en huske.

Hei igjen, og takk for raskt svar tidligere denne uka!

Jeg har et nytt, kort spørsmål før helgen tar til. Hvilke krav er det til fallunderlag for husker? Har hvor "høyt" man kan komme i yttersving når man husker noe å si for hvilket fallunderlag som er egnet?

Vennlig hilsen, 
Marthe xxx xxxxxx
Landskapsarkitekt MNLA

—————

Hei, og takk for mailen.

Kravet til fallunderlag ift kvalitet osv bestemmes av fallhøyden. Det er fallhøyden som dimensjonerer som vi sier. Dvs at dess høyere enn faller fra des bedre og mer støtdepende må underlaget være - logisk nok.. For husker regnes den ut. 
En måler opphengets /«kjettingens» lengde – dvs fra kulelageret oppe under festet og ned til sitteflateten på setet -  i cm.  Dette målet deles på 2, og så legger en til høyden fra underlaget til sitteflaten - når husken henger i ro. Summen blir fallhøyden. Underlaget må altså minst tilfredstille kravene til denne fallhøyden.

Håper dette hjelper dere.
mvh
Lekeplasskontrollen

Hvor stor støtflate må det være ved fallhøyde på 200?

Hei
Har eit spørsmål frå ein av barnehagane mine det er som fyljer:
Kor mykje støtsand må det vera under/rundt ein klatrevegg der fallhøgda er 2 meter?

Venleg helsing
Ixxxx Kxxxx Fxxxx
Einingsleiar barnehage
Xxxxxxxx kommune

Hei Irene,
Ved fallhøyder inntil 2 meter er kravet i standarden EN1176 20cm pluss 10cm pga forskyving ved bruk - dvs 30.
Det forutsettes da at en følger standardens krav til fraksjoner / typer fallunderlag.  Minstekravet til utrekning - fra liv på apparatet - er 183,33 - i praksis 185 - alle veier. Også på baksiden dersom de kan klatre helt til toppen / over utstyret og falle ned der.

Du kan også lese mer utfyllende om dette HER

Lykke til.

Plassering av bygninger på lekeplass?

Hei,  Seier leikeplassforskriftene noko om plassering av byggninger inne på leikeområdet?

Der er ynskje om å plassere ei redskapsbod mellom ei leikehytte og ein paviljong. Leikehytta er så lav, at barna har brukt å klatre opp på taket på denne. Med redskapsboda tett på, vil dei kanskje kunne hoppe over til neste tak og vidare til neste tak.. Sjå vedlagt bilde.

Finst det noe regelverk som kan gi oss veiledninger på dette?

MVH Lin Finjord

Hei, reglene for dette står i regelverket som vi har lenket til på siden om «regelverk» - se øverst til høyre - HER.

Standarden beskriver detaljene – den må kjøpes. 

Utgangspunktet er at alt utstyr med fallhøyde opp til 150 skal ha minst 150 cm fritt rom rundt seg uten hindringer. Lekehus kan dele dette arealet. Alt som settes på lekearealet omfattes av regelverket når det passer inn i definisjonene i lekeplassforskriftens §4-2.

Andre elementer som skal stå der som ikke er iht §4-2 – må da stå fornuftig plassert og utenfor de sonekrav som jeg nevner.   Sunn fornuft altså.

Ift klatring og det du beskriver bør dere gjøre fornuftige risikovurderinger av dette og eventuelt treffe tiltak for å forebygge både hendelsen – dvs tilgangen – om dere mener det bør gjøres, og også mulig skadebegrensning dersom dette allikevel skjer.  Se IK-forskriften /veilederen ift dette.

Håper dette hjelper litt.

Revidert 04/20

Bakkeklaring under huske seter - krav til avstand til underlaget (Bakkeklaring)

Hei.

Vi har kjøpt to nye husker til barnehagen, en vanlig 2 seter med bildekkseter der en er med mindre dekk under til å ha føttene (lagt ved bilde). Reglene for oppheng av husker er slik vi kjenner det slik at det skal mellom 40-45 cm fra bakken. Er det opp til undersiden av husken? Hvordan blir det da for husken med fot-dekk under ? Er det 40-45 cm opp til det nedre eller er det opp til sittedelen av huska?
VI lurer og på hva kravet er for en fuglerede / Ufo -huske som det kan sitte menge barn i. Er det samme krav?

—————

Svaret er oppdatert iht regelendringer i 2017.

Hei,  og takk for spørsmålet. Mange spør om dette.
Kravet er minst 35 cm «bakke klaring» - som er fagutrykket og beskriver hva vi snakker om ganske godt. Dvs avstanden under setet og ned til underlaget når setet henger i ro. Dette gjelder for enkeltbruker sete slik som dekkseter, plankeseter osv. For ferbruker / felleshuske-seter er kravet og 40 cm under det laveste faste / stive punktet p setet når det beveges gjennom huskebevegelsen. Dette ift klemfare om barn kommer under ved bruk. 

Det utdypende svaret ift det dobble dekk-setet:

Her er det noe delte meninger om hva som er dimensjonerende – dvs fra hvor en skal måle fra.

En del, bl.a. noen leverandører, velger å legge til grunn at barna kun sitter på det store setet, og mener på den bakgrunn at det lille setet vil bli dyttet oppover mot det store, eller dyttet litt til siden – dvs vil være ettergivende om det skulle treffe et barn som kommer under ved bruk.  
Ut fra en slik forståelse mener de ett av to;
1) at en kan mål fra underkant av det lille setet når det holdes opp under det store.  Eller
2) at det lille setet ikke skal tas med i det hele tatt, og at det er fra undersiden av det som er tenkt for å sitte på som skal være der en måler fra. Dvs undersiden av det store setet.

Dette begrunnes ofte med at om en skal måle på det nederste så vil husken bli så høy at barn ikke selv klarer å komme opp, og også at huskeopphengene blir så korte at huskegleden blir ødelagt/redusert.  Det er for så vidt riktig, og samtidig ikke noe som skal hensyntas ift oppgaven som lekeplasskontrollør.

Andre igjen, deriblant vi, legger en eller flere av disse forhold til grunn for vår vurdering.
1) Standardens benevnelse, dvs valg av uttrykk for risikoen som skal unngås er «ground clearance» - som betyr bakkeklaring - og det viser til klaringen under et sete ift sikker bruk. Og da åpenbart det laveste punktet / dekket. Det beskrives ikke noe i standarden ift et sete å sitte på, som en del velger å legge til grunn for forståelsen.

2) Faktisk og reel bruk ift den risikoen som beskrives – dvs klemfaren.  For; en god del barn står på det nederste dekket ved husking, og gjerne også to av gangen. Og noen ganger står det barn oppe på det store dekket i tillegg med hvert ben på siden av den sittende/stående brukerne.  Ettersom en ikke kan si om barna står på det nederste setet, og tyngden deres derfor er plassert på det nederste dekket som da ikke vil være særlig ettergivende om en klemsituasjon oppstår, bør en ta høyde for dette ift slike seter.

3) Vår oppgave er å ta utgangspunkt i det standarden beskriver, barns reelle bruk av utstyr ift beskrevne situasjoner og mulige risikoer. Vi skal som utgangspunkt se på «worst case» mht muligheter, og derfor beskrive det vi ser ut fra et føre var prinsipp, ift ett år frem i tid mht slitasje osv, og ikke legge «egne» begrensinger eller forutsettinger til grunn.  Og særlig ikke forutsettinger som ikke fanger opp de bruker scenarioer som er normale eller kan forventes ift bruk - se også Lekeplassforskriftens §1.

Det kan og føyes til at denne typen doble dekkseter en kuriositet som hovedsakelig er knyttet til det norske markedet. Slike seter sees svært sjelden i andre land som omfattes av standarden.  Det er nok derfor det felleseuropeiske regelverket ikke har hensyntatt dette ift å beskrive det.

Revidert 04/20

Er Plan og Bygningsloven et relevant kontrollgrunnlag for uteområdet på en lekeplass?

Hei, vi ble fra miljørettet helsevern lokalt blitt pålagt å få utført kontroll av uteområdet i barnehagen, dvs lekeapparatene og lekemiljøet - selv om vi har hatt kontroll av lekeplassutstyret fra dere. Leverandøren som kommunen benytter har i rapporten for “uteområdet forøvrig” påvist noen forhold som skrenter, enkelte forhold ved gjerdet, porten, og en liten fjellskrent, og viser til plan og bygningsloven som referanse for dette. Greit nok, men vi vil jo gjerne vite hva regeln sier om forholdet. Altså hvorfor det er en feil å ha en flott liten skrent på 1,5-2 meter som barna klatrer og leker i. Joda, med fare for å falle ned, men det kan de jo gjøre mange andre steder også, som ikke er kommentert.
Vi har søkt og lett, men kan ikke finne noe i denne loven som beskriver hvordan slike forhold skal være. Og det bør den vel når det vises til den ift det som er feil hos oss. Vi har spurt leverandøren, men de klarer ikke henvise til en paragraf der regelen står. Vi har og hørt med Miljørettet helsevern om dette, men de henviser til leverandøren. Arti rund-dans dette… Vet dere noe om dette som kan hjelpe oss i å finne kravet? Og, utfører dere kontroll av “uteområdet forøvrig”?

mvh
Karl Xxxxxx Xxxxxx
Xxxxxxx Barnehage

— — — — — — — — — —
Svar:

Hei Karl, ja vi har opp gjennom årene registrerer at enkelte aktører praktiserer slik du beskriver. Og en leverandør bør kunne svare på hvor det står at det de påviser er et avvik fra krav. Det er samtidig enkelt å forstå at de ikke kan vise til hvor det står om gjerder, porter, vanndammer og fjellskrenter fordi P&BL  ikke inneholder noen beskrivelser det er mulig å benytte til kontroll av dette på lekeplasser.  Faktisk finnes ikke engang disse ordene i loven - når en søker i den. 

Hva er det Plan og bygningsloven “regulerer” ?
Lovens navn er egentlig ganske forklarende. Den heter egentlig: “Lov om planlegging og byggesaksbehandling” . Kort fortalt så har den to deler; Plandelen gir regler om hvordan de ulike planene skal behandles - som f.eks. reguleringsplaner og kommuneplan. Den andre delen Byggesaksdelen inneholder regler om hvordan byggesaker skal behandles - Les innledningen, om den HER. Under innledningen finner du hele loven. P&BL regulerer altså hvordan hvordan det offentlige skal planlegge, behandle og gjennomføre planer og byggesøknader. Den regulerer ikke, eller i allefall i svært liten grad noe ift uteområder med tanke på sikkerhet ved lek som er tenkt benyttet som noe kontrollgrunnlag.

Ift kontroll av utemiljøet for øvrig så tilbyr vi det for barnehager.
Du kan lese mer om det HER. Vi skal forklare hva vi legger til grunn for vårt kontroll av uteområdet

Alle virksomheter skal utføre internkontroll etter Internkontrollforskriften. Ift det vi snakker om her er særlig punkt 6 i tabellen i §5 helt sentral. Der står det at virksomheten skal: “kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene”.

Vår tjeneste ift uteområder ut over lekeplassutstyr er at vi tar på oss oppgaven med å identifisere mulige risikosituasjoner i driften - dvs ift barn og lek på uteområdet ellers og som defineres ift “alt annet”, og beskrive og forklare hvilken risiko en ser og som virksomheten bør vurdere å gjøre noe med. Det er for øvrig langt mer en noen få momentene som er nevnt innledningsvis som blir kontrollert fra vår side.

Virksomheten (kommunen) kan selvfølgelig utføre dette selv. Men mange kjenner seg nok også usikre på hva en skal se etter og hvorfor. Videre er det og mange som har som strategi å “outsource” oppgaver slik som dette. Derfor er det og en rekke aktører som tilbyr å gjøre “identifiseringsdelen” av dette for virksomhetene. Ofte i kombinasjon med produkt kontroll, som kontroll av lekeplassutstyr.

Er de påviste risikoene avvik en må gjøre noe med?
Det er viktig å informere om at de forhold vi påviser som Mulige RisikoSituasjoner ikke er noe definitivt avgjørende eller påleggende fra vår side. Heller ikke noe pålegg om å gjøre noe med forholdene rent fysisk. Vi kan ikke pålegge noe som helst. Vi kan, om det er bestilt, beskrive forslag til tiltak, men en kan selvfølgelig gjøre helt andre vurderinger selv.
Samtidig er det viktig å huske på at virksomheten har ansvaret for “det en tilbyr” også utenom åpningstid.
At det identifiseres en potensiell risiko betyr ikke at det ER en så stor risiko at en må gjøre noe med det. Det sentrale er å være oppmerksom på den, vurdere risikoen - skriftlig i sin internkontroll. Det er identifiseringen, vurderingen og skriftligheten ved dette, samt at en “med jevne mellomrom”, som det står i forskriften, ser på risikomomentene igjen - som myndigheten er opptatt av og forlanger en skal gjøre etter forskriften. At en har en rutine for dette - gjerne årlig om en vil.

Eksempelvis kan en liten fjellskrent som du nevner - og uten at vi kjenner til skrenten din - kanskje sikres bedre ift løse steiner, en kan etablere et bedre fallunderlag, ha voksne som følger med ved lek og særlig dersom små barn under en viss alder benytter den, passe på at ikke noen dytter andre, osv.

Da håper vi dette oppklarer litt.

Lykke til :-)

Revidert sist 11-20

Fallunderlag for linebaner

Hei,  Har kjøpt inn ein 25 m løypestreng til montering i nærmiljøparken vår, og får litt ulike signal om kva underlag vi bør bruka.  Fallhøgda blir maks 1 m, rekna frå sitteplata. Er det ok med gras, supplert med bark/kutterflis der slitasjen blir for stor?

Svar: 

Med løypestreng oppfatter jeg at du mener linebane!

Løsningen din høres grei ut forutsatt at fallhøyden ikke overstiger 100 cm fra setet ift fallhøyden. Gress og jord er kun egnet opp til slik høyde.
Forutsetter at det er et sittesete her og ikke høyt hengende håndtak der brukeren kan henge etter hender/armer.

Balanselek på mur - er det fornuftig å lage forbud ?

Hei,
Vi har fått en ny steinmur langs skolens område. På oversiden av muren (i murens øverste høyde) går bilveien. Oppå muren er det gjerde. Høyden på muren er opp mot 150 cm. Nå har elevene funnet ut at det er morsomt å klatre opp på muren og balansere bortover kanten på innsiden av gjerdet.
Med tanke på at det kun er jord som fallunderlag (skal bli plen):
Er det fornuftig å lage forbud mot denne balanseleken, eller kan vi la barn være barn og la dem leke der?

Anonym ansatt

—————

Hei, Vanskelig å svare på dette når vi ikke er på plassen.  Dette blir kun noen tanker rundt metodikk og antagelser.
Dette er jo ikke lekeplassutstyr i forskriftens forstand / beskrivelse, men kommer inn under regelverket ift den aktiviteten som foregår der, interkontrollen.  Det at barna dere har ansvar for bruker det slik du beskriver,  medfører som du riktig har oppfattet, et åpenbart ansvar. 
Vi forholder oss derfor til det som en klatrevegg ift forskriften her. Det er det enkleste – men kanskje ikke helt fullt ut riktig.

Anbefaler dere å risikovurdere situasjonen.   Dvs ut fra hva som er sannsynlig hendelse (fall og skade?) og mulighet for alvorlig konsekvens.   Samtidig skriftlig dokumentere hva dere selv tenker og erfarer ved å iaktta aktiviteten ved litt ekstra tilsyn over en periode og benytte dette som underlag til risiko-vurderingen.  Er dette noe som barna mestrer i stor grad?  Hva med de minste ift de som er større?  Har de nytte og glede av det i langt større grad enn mulige konsekvenser?  Ift fysiske omgivelser som bl.a.: Er det store nok avstander (soner) ift å ivareta en evt ukontrollert fallende bruker?  Er underlaget fritt for hindringer som stein, røtter, melkekasser og andre fremmedelementer barn kan skade seg på hvis de faller?

I forhold til regelverket og fallunderlag for lekeplassutstyr så er jord og velpleiet gress (uten røtter og stein osv) greit å benyttes opptil fallhøyde 1 og at det ikke står noe innenfor en radius på 1,5 meter som barna kan treffe ved evt. fall. Er fallhøyden ovr 100 må en forbedre underlaget ift støtdemping.

Håper dette avklarer noe.  Lykke til med sikkerhetsarbeidet.

Revidert 04/20

Hvordan regner man ut fallsoner rundt et apparat ?

Hei,
Vi skal legge fallunderlag, gummimatter, under et lekestativ. Hvor langt utenfor stativet må vi legge fallunderlaget?

—————

Fallhøydene måles på en rekke ulike måter beskrevet i standarden EN-1176 punkt 4.2.8.1. Hovedsakelig fra der barna står, som plattformer og trappetrinn, fra toppen av klatrelek/hengelek som armgang og voltestenger. Det er helt sentralt for riktig beregning at en måler dette riktig, og til riktig sted. Standarden forklarer dette.  En del utstyr har egne krav, som på husker så beregnes dette ut fra opphengenes lengde.

Høyere fallhøyder bør tas hensyn til om barna oppmuntres/gis tilgang til høyere høyder, selv om det nok ikke er tiltenkt slik fra produsenten - som opp på tak via klatrebare nettbruer, håndtak, rekkverk osv.  Da sier både standarden i nevnte punkt, og også forskriften i §1 at en skal ta hensyn til dette og det kan være store forskjeller på krav til støtflater utbredelse og kvalitet/dybde ift dette. Eksempelvis kan en nettbru fra produsent kanskje ha fallhøyde 120. Men om nettingen i sidene inviterer til klatring vil fallhøyden måtte måles fra toppen av nettet som kanskje er 200. Dersom toppen av dette nettet, igjen leder og inviterer barn enda høyere opp, som opp på et tak, vil en måtte vurdere om dette også må inkluderes i fallhøyden. Hva som inviterer og ansees tilgjengelig beskrives generelt i standarden. Så her må det og egenvurdering og kompetanse om barn mm til. Vi anser som grunnleggende og førende ift dette, at relativt gode klatretak og fortfester i områder med innbyrdes avstand mer enn 40, eller høyder til flater mer enn 60 ikke gir tilgang.

Fallsonen må regnes ut ift de ulike fallhøydene. Minstemål for mange apparater er 150 cm til alle sider. Dette gjelder uansett fallhøyde. Grunnregelen er at den registrerte fallhøyden ganges med 2/3 og så legger enn til 50 (alt i cm) - da får en minstekravet i alle retninger for den gjeldende fallhøyden. Eksempelvis vil målt fallhøyde på 200 gi følgende utregning: 200 x 2/3 + 50 = 183,3.

Det er mange unntak, og mange utstyr med egne regler her som en må kjenne til. Spesielt gjelder dette for de apparatene som har tvungen bevegelse, som vil si at barn tvinges til å være i bevegelse som i husker, rutsjebaner, karuseller, vipper osv.

Det kan være forhold dere ikke opplyser om som gjør at vi ikke kan si hva som er riktig for deres apparat, slik at det er best om dere tar kontakt med noen kyndige og oppgir høydene og tar noen bilder - om ikke leverandøren kan hjelpe dere.

Lykke til.

Revidert 04/20

Gammel traktor på lekeplass - hvilke regler gjelder ?

Vi skal få en gammel traktor og andre ting til å sette på lekeplassen.  Vil de komme inn under regelverket?

Svar: ja - les mer HER

Revidert 04/20

Hvilke åpningskrav gjelder ift klemfare, hektefare av hals og hode - her ift en ribbevegg?

Hei, Vi vurderer å sette opp en ribbevegg i barnehagen og lurer på om det er krav til avstanden mellom hver «ribbe» eller er det standard mål på disse? Vi er klar over at det skal ligge matte under ved bruk.

xxxxxx xxxxx

—————
Svar:

NB: her forsøker vi å beskrive hvordan åpninger måles. Det er en forutsetting at den som måler fult ut forstår reglene slik de er beskrevet i standarden, benytter testsonder og også tar ansvaret for målingen. Beskrivelsene er på ingen måte uttømmende eller ment endelig avklarende.

Hei, for at åpninger skal være i strid med krav er det en forutsetting at nedre kant av åpningen må være lik eller høyere opp en 60 over ståflate. Dette særlig ift at dersom barn setter seg fast ved å skli igjennom med beina først så kan de bli hengende etter hodet uten å nå underlaget - og med katastrofale følger.
Derfor er åpninger i området 8,9-23 cm er ikke tillat.
Barn kan og sette fast hodet/hals dersom de trer hodet inn i åpninger, og særlig om de klatrer eller på annen måte mister fotfeste om de f.eks. står på noe. Som en melkekasse, trehjulssykler eller liknende. Barns hode er ofte mindre ift den måten de trer hodet inn på ift den faktiske størrelsen om de faller ned. Da tenker regelverket på diameter på hodet sett ovenfra og lengden på hodet fra bakkant av hodet til kjeven - for å si det veldig enkelt.. Derfor er helt runde eller firkantede (kvadratiske) åpninger mellom 13 og 23 cm heller ikke tillat. En tradisjonell ribbevegg kan ha dette mellom ribbene og veggen eller mellom ribbene.

NB - det samme kravet - 8,9-23 kravet gjelder og fleksible åpninger - dvs i tau eller der tau eller noe annet krysser andre faste eller fleksible elementer.

Faste V og U-formede åpninger som peker nedover fra 90-45 grader - igjen; med nedre kant høyere opp en 60 over underlaget. Her er det og krav til utforming av som det blir for mye og krevende å gå inn på her ift endelig detalj mht måling. Noe som krever særlig kunnskap. Dette er noe av det vi bruker mest tid på å få kursdeltagere til å forstå hvordan det skal utføres. Slike åpninger skal aldri være mer enn 26,5 dype når de måles fra der åpningen i den innerste/trange delen er 4,5 bred, med mindre de er minst 23 brede ved denne høyden. NB: for høyden innenfor dette gjelder egne regler som må måles med testverktøy / sonde.
Samtidig; om åpningen er mer en 4,5cm bred og 4,5cm dyp så vil de ofte kunne ha denne typen avvik - så tipset må være å unngå lage åpninger som er åpne i toppen mindre de er mindre enn dette.

Sideveis V og U-formede åpninger som er mellom 45 grader og horisontalen har samme høydekrav som over - dvs 60. Det er og egne krav ift måling mht hektefare for hals og hode. Den nedre kanten / vinkelbeinet på åpningen må være horisontal eller gå opp fra horisontalen målt fra starten av vinkelen (innerst i åpning / der de to vinkelbeina møtes) for at dette skall kunne være et avvik. Dersom den nedre kanten/vinkelbeinet går nedover fra horisontale - sett fra innerst i åpningen / starten av vinkelen - så sier teorien at da vil barnet skli ned og ut av vinkelen og ikke sette seg fast. Da er det pr definisjon ikke et avvik.
Slike åpninger / vinkler skal måles dels slik som nedadgående åpninger beskrevet ovenfor ift hals - og med samme måleverktøy.
Som hovedregel skal sideveis åpninger / vinkler ikke være trangere enn 60 grader mellom sidekantene/vinkelbeina, og ha en utforming som gjør at det minst er 4,5cm høyt “innerst”.
NB: dersom åpningen er dypere enn 12 målt fra innerst av åpningen / fra starten av vinkelen der den minst har høyde 4,5, så skal avstanden mellom de to punktene, oppe og nede ved målte 12, være mint 23cm.

Ved montering bør ribbeveggen være HELT TETT mot veggen øverst der den møter veggen ettersom den inviterer barn opp og de kan få festet snorer, klær o.l. i sprekker i toppen.  Derfor bør en og unngå slike sprekker på alle overflater der høyden er mer enn 60 cm over stå flate.

Dette er ikke uttømmende ift alle regler ift finger, overflater mm.

Ellers vil det gjelde de samme regler her som for annet utstyr siden det står tilgjengelig og er satt opp for aktivitet og leik. Dvs hele det samlede regelverket. 

Revidert 03/21

Hva er åpningskrav i forhold til klemfare, hektefare (fastklemming) av fingre ?

Hei, Jeg lurer på hva som er kravene til små åpninger i barnehage i forhold til fare ved fastklemming av fingre. PBL HMS / Mentor har et IK system for lekeplassen og jeg finner ikke noe i forhold til fastklemming av fingre, og anbefalt størrelse på små åpninger. Eneste punkt er å vurdere klemfare mellom bevegelige apparater.

—————

Hei, Vi får en del spørsmål om slikt og det synes som om en del slike systemer har hull ift å få med alt. Det er viktig at samtlige av de rette tingene kontrolleres ved riktig hyppighet - ved periodiske kontroller for å ivareta myndighetskravene fult ut. Det er en god start å utføre kontrollene og dokumentere de - og enda bedre om en vet hva en skal se etter og hvordan en kan få avvik i orden :-)

Om du benytter vårt system så finner du dette under "Rutinemessig visuelt ettersyn (2a)" punkt 13:   "Sjekk for hull og åpninger der fingre kan settes fast i området 0,8-2,5 cm.  Særlig ved utgang rutsjebane, brannmann-stang og der barn kan falle ned fra fallhøyde over 100 cm (eks. klatreapparater)."

Revidert 04/20